Dialètte tarandine: Differenze 'mbrà revisiune

Contenuto cancellato Contenuto aggiunto
→‎Grammateche: continua...
Linea 325:
* ''pozze avè <nowiki>'</nowiki>nu pìcche de marànge?'' [potrei avere delle arance?];
* ''ajére hagghie accattáte do<nowiki>'</nowiki> mulèddere'' [ieri ho comprato due mele].
 
=== Virbe ===
'U sisteme verbale tarandìne jè assaije comblesse e differende da quidde tagliàne. Jidde se base sus a costrutte de origgene tipeche latine e greche e canosce sulamende doje cognugaziune, ca sonde: ''-áre'' e ''-ére''.
 
Le '''virbe prengepàle''' e le declinaziune lore a l'indicative presende sonde:
*'''Essere''' (non cumme [[verbe ausigliare|ausigliare]]): ''so<nowiki>'</nowiki>'', ''sì(nde)'', ''jé'' (o ''éte''), ''síme'', ''síte'', ''sò(nde)'';
*'''Avere''' (pure a 'u poste de '''Dovere'''): ''hagghie'', ''hé'', ''ha'', ''ame'', ''avíte'', ''honne'';
*'''Stare''': ''stoche'', ''sté(je)'', ''sté(je)'', ''stáme'', ''státe'', ''stonne'';
*'''Andare''': ''voche'', ''vé(je)'', ''vé(je)'', ''sciáme'', ''sciáte'', ''vonne'';
*'''Tenere''' (in senso di possesso): ''tènghe'', ''tíne'', ''téne'', ''teníme'', ''teníte'', ''tènene'';
*'''Fare''': ''fazze'', ''fáce'', ''fáce'', ''facíme'', ''facíte'', ''fàcene''.
 
'Na caratteristeca tipiche jè l'ause frequende assaije d'a prostesi d'a vocale ''-a-'', ca porte a 'na doppia forme verbale:
* ''cògghiere'' e ''accògghiere'' [raccogliere];
* '''ndruppecáre'' e ''attruppecáre'' [inciampare].
 
Stè pure 'a presenze d'u suffisse incoattive ''-èscere'' derivate da l'andiche ''-ire'':
* ''durmèscere'' [dormire];
* ''sparèscere'' [sparire];
* ''sckurèscere'' [imbrunire].
 
Jè assaije ausate l'alternanze vocaliche 'mbrà le virbe d'a prima cognugazione, ca depènde d'a metafonie. Lore sonde suggette a 'u dittongamende de l'urtema vocale temateche (''-o-'' jndr'à ''-uè-'' e ''-e-'' jndr'à ''-ie-''). Pe esembie:
*''sciucáre'' [giocare]: ''ije scioche, tu<nowiki>'</nowiki> sciuèche, jidde scioche, ...'';
*''annegghiáre'' [scomparire]: ''ije annègghie, tu<nowiki>'</nowiki> anniegghie, jidde annègghie, ...''.
 
==== Cognugaziune ====
Le virbe d'a seconda cognugazione, esitene 'a ''o'' jndr'à ''u'':
* ''còsere'' [cucire]: ''ije cóse, tu<nowiki>'</nowiki> cúse, jidde cóse, ...'';
* ''canòscere'' [conoscere]: ''ije canòsche, tu<nowiki>'</nowiki> canúsce, jidde canòsce, ...''.
 
==== Mode infinite ====
L<nowiki>'</nowiki>'''infinite''' de le virbe jè rese, specialmende jndr'à 'u parlate informale, ausanne l'[[apocope]] de le forme accussì dette "da dizionarije":
* ''addumandà'', ''addumannà'' [chiedere];
* ''canoscè'' [conoscere].
 
Ce l'infinite vè apprisse a 'nu verbe de desiderie o d'ordene, avène tradotte cu 'a congiunziona ''cu'' seguite da 'u presende indicative d'u verbe:
* ''vògghie cu te dìche'' [voglio dirti];
* ''dìlle cu avéne'' [digli di venire].
 
==== Mode indicative ====
Le desinenze pe formà l<nowiki>'</nowiki>'''indicative presende''' sonde le seguende:
*prima cognugazione: ''-e'', ''-e'', ''-e'', ''-áme'', ''-áte'', ''-ene'';
*seconda cognugazione: ''-e'', ''-e'', ''-e'', ''-íme'', ''-íte'', ''-ene''.
 
Rispette a l'otre dialette pugghise, jndr'à 'u tarandìne non ge iesse fore 'a desinenze ''-che'' pe le prime persone. Sta desinenze jè ausate però pe le virbe monosillabece:
* ''voche'' [vado];
* ''vèche'' [vedo];
* ''stoche'' [sto].
 
'U '''presende continuate''' in tarandìne se forme cu l'indicative presende d'u verbe '''stare''' + preposizione ''a'' + indicative presende d'u verbe:
* ''stoche a ffazze'' [sto facendo].
 
Fanne eccezzione a sta regole 'a seconde e 'a terza persone singolare, ca non ge richiedene l'ause d'a preposiziona ''a'':
* ''sté studie'' [sta studiando];
* ''sté mmange'' [sta mangiando].
 
Jndr'à l<nowiki>'</nowiki>'''imberfette''' acchiame ste desinenze:
*prima cognugazione: ''-áve'', ''-áve'', ''-áve'', ''-àmme'', ''-àveve'' (''-àvve''), ''-àvene'';
*seconda cognugazione: ''-éve'', ''-íve'', ''-éve'', ''-èmme'', ''-ivene'' (''-ìvve''), ''-èvene''.
 
Pu timbe '''perfette''' le desinenze sonde:
*prima cognugazione: ''-éve'', ''-àste'', ''-óje'', ''-àmme'', ''-àste'', ''-àrene'';
*seconda cognugazione: ''-íve'', ''-ìste'', ''-íje'', ''-èmme'', ''-ìste'', ''-érene''.
 
Jndr'à 'u dialette tarandìne non g'esiste 'na forma universale de '''future''', ca pe stu fatte avène sostituite da 'u presende indicative o avène espresse ausanne 'a perisfrasi futurale derivate da 'u latine ''habeo ab'' + infinite, caratteristeche queste ca jè comune a otre lènghe, 'mbrà le aule 'a [[lènga sarde]]:
* ''hagghie a ccundà<nowiki>'</nowiki>'' [racconterò].
 
Stu costrutte jè ausate pure pe esprimere 'u sienze de necessità:
* ''Ce amm<nowiki>'</nowiki>a ffà?'' [cosa dobbiamo fare?].
 
==== Mode congiundive ====
'U '''congiundive presende''' tène tutte 'na forma soje particolare, tipiche pò de le dialette salendìne; se ave cu 'a congiunziona ''cu'' ca avène seguire da 'u presende indicative:
* ''Dille cu avènene cu nnuje!'' [digli che vengano con noi!].
 
A 'a smerse, 'u '''congiundive imberfette''' tène de le desinenze sue:
*prima cognugazione: ''-àsse'', ''-àsse'', ''-àsse'', ''-àmme'', ''-àste'', ''-àssere'';
*seconda cognugazione: ''-ìsse'', ''-ìsse'', ''-èsse'', ''-èmme'', ''-ìste'', ''-èssere''.
 
==== Mode condizionale ====
Otre timbe verbale inesistende jè 'u '''condizionale''', sostituite da l'imberfette indicative o da l'imberfette d'u congiundive:
* ''vuléve scè<nowiki>'</nowiki> ô cìneme'' [vorrei andare al cinema];
* ''vulìsse venè<nowiki>'</nowiki> pur<nowiki>'</nowiki>ije'' [vorrei venire anche io].
 
==== Mode imberative ====
L<nowiki>'</nowiki>'''imberative''' jè formate semblicemende cu l'aggiunde d'a desinenza ''-e'' pa seconna persona singolare, ''-àme'' o ''-íme'' pa prima persone plurale, e ''-àte'' o ''-íte'' pa seconda persone plurale:
* ''tremíende!'' [guarda!],
* ''sciàme!'' [andiamo!],
* ''aveníte!'' [venite!].
 
'A formazione de l<nowiki>'</nowiki>'''imberative negative''' jè ggià cchiù comblecate; se ave ausanne 'a circonlocuzione verbale cu ''scére'' + gerundie (da 'u latine ''ire iendo''):
* ''<nowiki>'</nowiki>nò scè' scènne a<nowiki>'</nowiki> scole créje!'' [non andare a scuola domani!].
 
==== Mode gerundie ====
'U '''gerundie''' se ave aggiunggenne 'a desinenze ''-ànne'' pe le virbe d'u prime gruppe, e ''-ènne'' pe le virbe d'u seconde:
* ''<nowiki>'</nowiki>nghianànne'' [salendo],
* ''fuscènne'' [correndo].
 
Certe vote pe traducere 'u gerundie se face ricorse a 'na '''preposiziona relative''':
* ''hagghie vìste <nowiki>'</nowiki>u film ca stè mangiáve'' [ho visto il film mangiando].
 
==== Mode participie ====
'U '''participie passate''' jè formate cu l'aggiunde d'u suffisse ''-áte'' pe le virbe ca appartenene a 'u prime gruppe, e d'u suffisse ''-úte'' pe le virbe ca appartenene a 'u seconde. Ma pure ca stè sta regole certe vote stonne participie passate ca spicciane pe ''-ste'':
* ''viste'' [visto],
* ''puèste'' [posto],
* ''rumàste'' [rimasto].
 
==== Essere ====
{| {{prettytable}} style="border:1px solid blue;"
|- bgcolor=#f0ffff align=center
! persona
! width=100px |Indicative presende
! width=100px |Imberfette
! width=100px |Perfette
! width=100px |Congiundive presende
! width=100px |Congiundive imberfette
|- align=center
| Ije||so'||ére||fuéve||cu sije||fòsse
|- bgcolor=f5f8ff align=center
| Tune||sì(nde)||ìre||fuìste||cu sía||fuèsse
|- align=center
| Jidde, Jèdde||jè, éte||ére, jéve||fu'||cu sije||fòsse
|- bgcolor=f5f8ff align=center
| Nuje||síme||èreme||fuèmme||cu síme||fòsseme
|- align=center
| Vuje||síte||írene||fuèsteve||cu síte||fuèsseve
|- bgcolor=f5f8ff align=center
| Lóre||sò(nde)||èrene, jèvene||fúrene||cu síene||fòssere
|}
 
==== Avere ====
{| {{prettytable}} style="border:1px solid blue;"
|- bgcolor=#f0ffff align=center
! persona
! width=100px |Indicative presende
! width=100px |Imberfette
! width=100px |Perfette
! width=100px |Congiundive presende
! width=100px |Congiundive imberfette
|- align=center
| Ije||hagghie||avéve||avìbbe||cu hagghie||avìsse
|- bgcolor=f5f8ff align=center
| Tune||hé||avíve||avìste||cu hagghie||avìsse
|- align=center
| Jidde, Jèdde||ha(ve)||avéve||aví||cu hagghie||avèsse
|- bgcolor=f5f8ff align=center
| Nuje||ame||avèveme||avèmme||cu avìme||avìsseme
|- align=center
| Vuje||avíte||avìveve||avìsteve||cu avíte||avìsseve
|- bgcolor=f5f8ff align=center
| Lóre||honne||avèvene||avèrene||cu honne||avèssere
|}
 
== Fonoluggije ==